Mennesket Munch

I Munchs hage

Edvard Munch: Ung kvinne under epletreet, 1904 (c) Munch-museet/Munch-Ellingsen Gruppen/BONO 2014

Munchs hage

Edvard Munch: Ved hugges og sages, 1902 c) Munch-museet/Munch-Ellingsen Gruppen/BONO 2014

Edvard Munch trivdes i Åsgårdstrand. Her fant kunstneren inspirasjon og arbeidsglede, og mennesket Munch ro og vennskap. Her hørte han til og ble del av et lite og trygt lokalsamfunn med mennesker som bistod ham på mange forskjellige måter, som håndlanger, vaktmester eller hushjelp.

Her nøt Munch det bekymringsløse livet om sommeren, som beskrevet her av Christian Gierløff: ”Solen har stekt hele dagen, og vi lot den steke. Munch har malt litt på et badebilde, men mesteparten av dagen ble vi liggende, overveldet av solen, i dype sandholer helt nede i strandkanten, mellom de store rullesteinene, og lot kroppene våre drikke inn all den sol de kunne overkomme. Ingen spør etter badedrakt her.»

Gierløff forteller videre om hvordan de våkner til liv om kvelden, våkner av sin søvnløse sommerdagssøvn, dødstrett av å hvile, velter seg bort til sine jakkerr, og dekker seg til: ”Når solen går ned, og kveldsluften friskner opp ånden og setter litt fart på blodet. I øst stiger månen opp av sitt vuggende leie, titter blek men fattet over fjorden og legger over den en månebru rett bort til våre føtter. Munch står igjen ved staffeliet. Badebildet ligger der det falt, nesegrus ned i steinene, man han har i andre tanker en ny blindramme på staffeliet. – Nå maler han månen og månebrua over havet. Han har monopol på månen. Det kan månen være vel tilfreds med. For nest og ved siden av Heinrich Heine er det ingen som slik vet å fange og utløse all den tause gåtefulle poesi.”

Kiøsterudgården, 1904 (c) Munch-museet/Munch-Ellingsen Gruppen/BONO 2013

Kiøsterudgården, 1904 (c) Munch-museet/Munch-Ellingsen Gruppen/BONO 2013

Venn og slektning Ludvig Ravensberg skriver at når han er Munchs gjest i huset, kommer Munch inn og vekker ham hver morgen, alltid med den samme glade strofen: ”Sol er oppe, den klare dag. Hanen hilser med vingeslag.” At dagen gikk fort i Munchs selskap, at hans humør alltid var strålende. Han hadde uendelig mange ideer å utvikle. Og, om sommeren kastet Munch alle sine motganger og ergrelser bort og glemte alt under sitt arbeide.

Gierløff skriver også om siste mote, bedrevet også i hagen til Munch og på stranden: Revolvere og revolverskyting: ”En eller et par eller flere revolvere har vi nesten alle sammen, vinner premier! – og i Åsgårdstrands stille dag kan det rett som det er knalle livlig. Målskyting. Nokså livsfarlig, synes mange. Munch og Alfred Hauge smigrer seg med blant malere å være de ufeilbareste revolverskyttere. Skytteskiven står nede i stranden. Kulene går (ofte utenom den) pipende i   sjøen.»   

Munch var godt likt og respektert av befolkningen. De kunne fortelle om en arbeidssom, nøysom og pålitelig mann, som husket på dem når han var i utlandet, og sendte både penger og gaver. I Åsgårdstrand bodde bl.a. familien Book, Carl Johan Book, omtalt som Munchs beste venn i Åsgårdstrand, med kone og døtrene Paulina, Carola og Petra. En gang Munch var i Roma kom han til å huske på at det snart var bursdagen til Carola. Og at han da gikk til en dukkebutikk, valgte ut en dukke og sendte til Åsgårdstrand til henne. Er det denne som gjengis på bildet av familien? Petra Book var Munchs hushjelp, også hun skal ha tjent som modell. Book familiens hus står fortsatt. Tomten på nordsiden er senere bebygd, men på sørsiden er det en stor hage med frukttrær ned mot sjøen, som vitne om Books ”grønne fingre”.

I et intervju med Harald Langen, Munchs vaktmester i nesten 50 år, kan Langen fortelle at han flere ganger spurte Munch om å få kjøpe eiendommen hvorpå Munch hadde svart: ”Huset blir ikke solgt så lenge jeg lever. Når jeg er død kan hvem som helst slåss om det”. Han forteller videre at Munch levde enkelt i Åsgårdstrandstiden: ”Som regel sto han mens han spiste, og ofte var hans hele måltid litt vin.”

Inger og Tante Karen skriver også om huset i Åsgårdstrand, om Munchs lengsel dit, om nødvendige forestående reparasjoner og hvor godt det er at han har ”dette lille hus”. I et brev fra tante Karen, 5.9 1904: ”Det er så godt å vite at du er kommet velbeholden tilbake til ditt lille hus og kan være i ro. — Det er vel vakkert i hagen din nå, og du har vel grønnsaker igjen.» Videre skriver de om hvor godt de har det når de selv er der, uten Edvard: :Munch i hagen”Det er nu den siste søndag vi er her, for en dag i slutten av uken, reiser vi hjemover til Nordstrand. – – Nå får vi ha takk for oss, – vi har hatt det så godt, levd så billig med grønnsaker fra hagen, fisk og bær. Inger er blitt i godt hold, kommet seg riktig. Og så alle de pengene du har sendt, det må jeg igjen takke for.»

 

 

Forrige artikkelOm Munch Neste artikkelOm Åsgårdstrand