Munchs tid i Åsgårdstrand

Munchparken i måneskinn. Foto: Nils A. Kavli-Borge

«Her har jeg malt i mer enn 30 år, mine beste bilder, samt studier til Livsfrisen».

Munchs forhold til Åsgårdstrand er langvarig, både på det  kunstneriske og personlige plan.

Litterære tekster av Munch, hvor han bl.a. skriver om sin affære med Milly Thaulow, blir ofte fremhevet som bakgrunn for bl.a  mange av kjærlighetsmotivene i ”Livsfrisen”, Munchs store kunstneriske prosjekt i 1890-årene. Og landskapet finner han i Åsgårdstrand.  Om Livsfrisen skriver kunstneren: ”Frisen er tenkt som en rekke dekorative bilder, som samlet skal gi et bilde av livet. – Gjennom dem snor seg den buktende strandlinje, utenfor ligger havet, som alltid er i bevegelse, og under trærnes kroner leves det mangfoldige liv med dets gleder og sorger.”

Dans på stranden, 1899-1900 (c) Munch-museet/Munch-Ellingsen Gruppen/BONO 2013

Dans på stranden, 1899-1900 (c) Munch-museet/Munch-Ellingsen Gruppen/BONO 2013

Kunsthistoriker, venn og direktør av Nasjonalgalleriet i årene rundt 1900, Jens Thiis skriver følgende: ”Man kan med fulle rett tale, når det gjelder hans kunst, ikke bare om Åsgårdstrandsperioden, da så mange mesterstykker ble til, men om åsgårdstrandslinjen, den svungne og myke, uttrykksfulle og fargerike strandlinje, som atter går igjen i hans bilder og raderinger, som en fellesnevner for hans stil.”

Pola Gauguin stemmer i: ”Det var sommeren 1889 at Munch første gang slo seg ned i Åsgårdstrand, den lille flekken i Norges land som på mange måter skulle få så stor betydning for ham. Vi kan på et vis si at med Åsgårdstrand går landskapet inn som et levende ledd i hans kunst. Og med det sommeren og solen. Fargen hans får større fylde, og de skiftende lysvirkninger bestemmer maleriets stemning i høyere grad enn før.”

Venn og slektning Ludvig Ravensberg: ”Det er denne sommer han oppdager og blir de lyse nordiske skyggeløse sommernetters maler. Ingen har som han sublimert dem til høyeste poesi og skjønnhet, og de unge hvitkledde piker som svermer med sine venner mellom de slanke trestammene ved stranden mens havet sagte hvisker og månen danner en gullsøyle under seg i vannet. — Jeg tror disse første somre her var noen av de rikeste og lykkeligste i hans liv og produksjon. Her springer hans frilufsmaleri ut i blomst.”

 Motivmessig endrer Munch fokus etter huskjøpet, og maler nå en rekke bilder som viser hagen rundt huset og livet i byen. Modellene er nabobarna, fiskere, hjelpere, venner og bekjente.  Han var godt likt av lokalbefolkningen, som bl.a. kunne fortelle om en arbeidsom, ærlig og  sjenerøs mann, som fra utlandet sendte både penger til stedets fattige, gaver og fødselsdagskort. Tante Karen: ”Vi nyter stor aktelse her blant befolkningen for din skyld – full kreditt hos fiskerne, – når vi ikke har penger på oss, og høre ditt navn er nok.”

Det var til Åsgårdstrand Munch lengtet når han var i utlandet og i perioder følte seg nedfor og utslitt. Da var det en trøst å planlegge neste sommer i Åsgårdstrand. Han tenkte på trær som skulle plantes, bærbusker som måtte skaffes, på sin lille kjøkkenhage. I brevvekslingen med tante Karen og Inger , og venner og hjelpere på stedet inviterer han dem stadig ned til huset, også når han selv ikke er der, og ber dem om hjelp til innhøstingen osv:  ”Jeg er så umåtelig lei av reiser og utstillinger – og har stor lengsel etter mitt hus og til mitt arbeide.”  [—]  ”Jeg håper tidlig å komme til  mitt hus – Jeg vil be Inger å sende ned 3 solbær, 6 rips og 3 dvergepler til Ågårdstrand. Hun kan adressere dem til Henriksen Fisker – og be ham plante dem på passende steder.”  – Munch forlater Norge i all hast i 1905 og lever en rastløs og omflakkende tilværelse frem til sammenbruddet i 1908, men det er tydelig at han lengter hjem: ”Det er jo ubehagelig at jeg ikke kan være i min lille idyll i Åsgårdstrand.” – ”Når reiser dere til Åsgårdstrand – det er tid for å ordne med hagen – Dere har der det utmerket med masse frukt – Dere må skrive helst til Samlagsbestyrer Larsen så hagen blir ordnet – hvis ikke Inger selv reiser ned.”     

Munch vender tilbake til Norge først i 1909. Han bosetter seg da i Kragerø, videre leier han hus på Jeløya og kjøper Nedre Ramme gård i Hvitsten. Hovedsete blir etter hvert Ekely på Skøyen som Munch kjøpte i 1916. Munch beholder imidlertid sitt hus i Åsgårdstrand, minnene om alle historiene derfra, – og ikke minst landskapet er stadig en viktig inspirasjon i hans kunstneriske virke. Han  tilbringer stadig tid i her, det siste kjente oppholdet skriver seg fra 1938.

Forrige artikkelSjalusi (1895) Neste artikkelFra Åsgårdstrand