Munchs liv i Åsgårdstrand

Sommernatt ved stranden, 1902-03 (c) Munch-museet/Munch-Ellingsen Gruppen/BONO 2013

Sommernatt ved stranden, 1902-03 (c) Munch-museet/Munch-Ellingsen Gruppen/BONO 2013

 

Munch var godt likt av lokalbefolkningen, som bl.a. kunne fortelle om en arbeidsom, ærlig og sjenerøs mann, som fra utlandet sendte både penger til stedets fattige, gaver og fødselsdagskort.

Det var til Åsgårdstrand Munch lengtet når han var i utlandet og i perioder følte seg nedfor og utslitt. Da var det en trøst å planlegge neste sommer i Åsgårdstrand. Han tenkte på trær som skulle plantes, bærbusker som måtte skaffes, på sin lille kjøkkenhage. I brevvekslingen med tante Karen og Inger , og venner og hjelpere på stedet inviterer han dem stadig ned til huset, også når han selv ikke er der, og ber dem om hjelp til innhøstingen osv: ”Jeg er så umåtelig lei av reiser og utstillinger – og har stor lengsel etter mitt hus og til mitt arbeide.” [—] ”Jeg håper tidlig å komme til mitt hus – Jeg vil be Inger å sende ned 3 solbær, 6 rips og 3 dvergepler til Ågårdstrand. Hun kan adressere dem til Henriksen Fisker – og be ham plante dem på passende steder.”

Munch forlater Norge i all hast i 1905 og lever en rastløs og omflakkende tilværelse frem til sammenbruddet i 1908, men det er tydelig at han lengter hjem: ”Det er jo ubehagelig at jeg ikke kan være i min lille idyll i Åsgårdstrand.” – ”Når reiser dere til Åsgårdstrand – det er tid for å ordne med hagen – Dere har der det utmerket med masse frukt – Dere må skrive helst til Samlagsbestyrer Larsen så hagen blir ordnet – hvis ikke Inger selv reiser ned.”

Badende piker, 1897-99 (c) Munch-museet/Munch-Ellingsen Gruppen/BONO 2013

Badende piker, 1897-99 (c) Munch-museet/Munch-Ellingsen Gruppen/BONO 2013

Munch vender tilbake til Norge først i 1909. Han bosetter seg da i Kragerø, videre leier han hus på Jeløya og kjøper Nedre Ramme gård i Hvitsten. Hovedsete blir etter hvert Ekely på Skøyen som Munch kjøpte i 1916. Munch beholder imidlertid sitt hus i Åsgårdstrand, minnene om alle historiene derfra, – og ikke minst landskapet er stadig en viktig inspirasjon i hans kunstneriske virke. Han tilbringer stadig tid i her, det siste kjente oppholdet skriver seg fra 1937.

Hvordan Munch tok med seg minnene om inntrykkene og stemningene fra Åsgårdstrand  inn i alderdommen, forteller hans lege i de senere årene K.E. Schreiner om: ”Munch forteller også selv gjerne om sine minner herfra, om sin lille stue og hage, om hvordan han har sittet på stranden i sommerkveldene og sett seilbåtene gli forbi for svak bris med lyskledd ungdom og smektende trekkspillmusikk, hvordan han har sett de unge pikene samle seg i grupper som brokete blomsterbuketter. Men særlig er det det trolske månelyset gjennom furuenes søylerekker og sjøen bakom som han minnes.”

Dans på stranden, 1899-1900 (c) Munch-museet/Munch-Ellingsen Gruppen/BONO 2013

Dans på stranden, 1899-1900 (c) Munch-museet/Munch-Ellingsen Gruppen/BONO 2013

Neste artikkelSjalusi (1895)